Demokrati har etablert seg som et generelt uomtvistelig ideal, mens regimer inspirert av denne styreformen stadig møter kraftig kritikk. Dette skaper en vedvarende svekkelse av tilliten til folkevalgte, noe som har blitt en av de mest presserende politiske problemene i vår tid. Til tross for dette, viser et paradoks at selv om borgere i stadig mindre grad velger å ta turen til valgurnene, er verden langt fra å gå inn i en fase med generell politisk apati. Demonstrasjoner og aktivisme er utbredt både på gatene i byer over hele kloden og på internett. I sin analyse undersøker Pierre Rosanvallon mekanismene som brukes for å registrere borgernes uttrykk for både tillit og mistillit. Han fokuserer på mistilits rolle i demokratiet, sett fra både et historisk og teoretisk perspektiv. Dette radikale perspektivskiftet avdekker en rekke praksiser – overvåkning, forebygging og vurdering – som samfunnet bruker for å korrigere og utøve press.
