I sin bok "Democracy against Capitalism" argumenterer Ellen Meiksins Wood for at krisen i kommunismen har gjort prosjektet for marxismen og dens kritikk av kapitalisme mer relevant enn noen gang. Hun peker på at dagens intellektuelle retninger på venstresiden, som legger vekt på 'post-moderne' fragmentering, 'forskjell', tilfeldighet og 'identitetspolitikk', knapt kan ta innover seg kapitalismens realiteter, for ikke å snakke om å kritisere det kapitalistiske systemet. Wood tar til orde for å fornye det kritiske programmet for historisk materialisme ved å omdefinere dens grunnleggende begreper og dens historieteori på originale og kreative måter. Ved å bruke disse ideene identifiserer hun spesifisiteten ved kapitalisme som et system av sosiale relasjoner og politisk makt. Videre undersøker hun demokratiets konsept både i den antikke og moderne verden, og vurderer hvordan demokratiet relaterer til kapitalismen, samtidig som hun reiser spørsmål om hvordan demokratiet kan overskride de begrensningene som kapitalismen pålegger det.
