I sin tankevekkende bok "Democracy, Theatre and Performance" undersøker David Wiles hvordan demokrati faktisk kan forstås som en form for teater. Wiles dykker ned i retorikken til de store talerne som formet både antikkens og moderne demokratier, og viser hvordan deres evne til å performe ble brukt i forsøket på å skape en bedre verden. Boken adresserer den utbredte frustrasjonen over populisme og demagogi, samt ønsket om at politikere burde være mer oppriktige. Ironisk nok hevder Wiles at for å kunne gjøre godt, må politikere – i sin essens – være hyklerske; de må være skuespillere. Gjennom en reise fra Athen til Indias uavhengighet, via tre betydningsfulle revolusjoner i Puritan-England, republikansk Frankrike og liberalt Amerika, reiser boken viktige spørsmål om demokratiets natur. Platons kritikk av retorikk, der han kun kunne tilby autoritær styring som alternativ, setter spørsmålstegn ved vår forståelse av politisk kommunikasjon i dag. Wiles' modige historiske undersøkelse belyser fundamentale utfordringer for samtiden: krav om personlig autentisitet kan, ifølge ham, ikke effektivt motvirke det økende populisme.
