Boken "Democracy Under God" utforsker de komplekse forholdene mellom statlig anerkjennelse av Islam i muslimske land og liberal demokrati, som ofte gir opphav til intense debatter blant akademikere og politikere. Mange av disse debattene baseres på antagelsen om at det er en iboende konflikt mellom Islam og demokratisk styresett. Gjennom en grundig analyse av case-studier og empiriske data fra flere muslimske flertallsland, konkluderer Ahmed og Abbasi med at anerkjennelse av Islam i konstitusjoner ofte skjer i perioder med demokratisering, noe som kan overraske mange. Forfatterne viser at innføringen av Islam i en konstitusjon sjelden reduserer, men snarere ofte fører til en utvidelse av konstitusjonelle menneskerettigheter. De drøfter rettspraksis fra høyere domstoler i Egypt og Pakistan som eksempler på hvordan mulige spenninger mellom jakten på menneskerettigheter, liberal demokrati og Islam kan løses gjennom rettslige avgjørelser. Videre argumenterer forfatterne for at kolonihistorien har spilt en avgjørende rolle i om et land valgte en konstitusjonell vei for Islam eller sekularisme, og dette bidrar til å forklare hvorfor Islam har overlevd i konstitusjonell politikk og til og med blitt mer fremtredende.
