Mellom 1989 og 1994 gjennomgikk 41 av 47 land i Subsaharisk Afrika betydelige politiske reformer, inkludert mange steder de første konkurransedyktige valgene på en generasjon. Hva forklarer denne bølgen av politisk liberalisering? Hvorfor fullførte noen land den demokratiske overgangen, mens andre ikke klarte å opprettholde mer enn begrenset politisk reform, og hvorfor opplevde enkelte enda autoritære tilbakeslag? Denne studien utgjør den første omfattende analysen av demokratiske overganger i Subsaharisk Afrika. Ved å bruke et originalt datasett som forfatterne har samlet, viser de at økonomiske og internasjonale faktorer ofte ga rammen for politisk liberalisering, men disse faktorene kan ikke alene forklare de observerte resultatene. I stedet utvikler forfatterne et politisk-institusjonelt teoretisk rammeverk der de særegne politiske tradisjonene i Afrikas neopatrimoniale stater er vist å ha en betydelig innvirkning.
