René Descartes huskes i dag først og fremst for sitt berømte utsagn 'Jeg tenker, derfor er jeg', men hans betydelige bidrag til idehistorien lå i hans forsøk på å utvikle en filosofi som kunne støtte de nye vitenskapene som dukket opp på 1600-tallet. Han spilte en sentral rolle som en slags fødselshjelper for den vitenskapelige revolusjonen og bidro i stor grad til utformingen av dens grunnleggende konsepter. Gjennom fire hovedpublikasjoner skapte han et filosofisk system som tilpasset seg behovene til disse nye vitenskapene, noe som medførte at han møtte sterk motstand fra både katolske og kalvinistiske teologer, som var henholdt til den skolastiske filosofien Descartes søkte å erstatte. Samtidig ble hans samtidige kritiske til hans argumenter for Guds eksistens i 'Meditasjoner', som de mente var så mislykkede at han måtte være en hemmelig ateist. Dessuten ble hans drøfting av skepsis sett på som et middel for å oppildne til libertinisme. Denne biografien er den første på engelsk som grundig tar for seg Descartes' brede interessefelt, inkludert teologi og filosofi.
