Patrick Morgans autoritative studie tar for seg avskrekkingens rolle i etterkant av den kalde krigen. Ved å analysere og stille spørsmål ved tilstanden til moderne avskrekkingsteori, særlig i lys av moderne atomvåpenproliferasjon, hevder Morgan at det finnes grunnleggende svakheter i teorienes utforming som begrenser deres nytteverdi. Med tanke på sannsynlige mønstre i fremtidig internasjonal politikk foreslår han at det bør rettes større fokus mot 'generell' avskrekking fremfor 'øyeblikkelig' avskrekking, samt å undersøke de avskrekkende evnene til kollektive aktører som NATO og FNs sikkerhetsråd. Morgan argumenterer også for at revolusjonen innen militære saker kan redusere avhengigheten av avskrekking basert på gjengjeldelsestrusler, støtte en bedre kollektiv håndtering av fred og sikkerhet, og gjøre det mulig for oss å overvintre atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Dette betydningsfulle verket bygger videre på Patrick Morgans banebrytende bok, Avskrekking (1983).
