I 'Dialektikken av nederlag' retter Russell Jacoby blikket mot en oversett, men betydningsfull del av marxismen, nemlig den ukonvensjonelle marxismen i Vest-Europa. Boken begynner med en skarp kritikk av det han betegner som 'konformistisk' eller ortodoks marxisme, der han inkluderes strukturalistiske retninger. Jacoby argumenterer for at en dyrkelse av suksess og vitenskap har hemmet den kritiske impulsen i denne formen for marxisme, og at de påståtte suksessene i den russiske og kinesiske revolusjonen har ført til en mekanisk og fruktesløs imitativ praksis. I stedet fremhever forfatteren en vestlig alternativ tilnærming som verken underkaster seg fasinasjonen av suksess, eller utrydder individet i vitenskapens navn. Gjennom 1800-tallet utviklet denne vestlige marxismen seg ved å avvike fra den russiske marxismens tolkning av Hegel og evalueringen av Engels' ortodokse marxisme. Jacoby følger utviklingen av denne marginale tradisjonen og dens motstand mot autoritære former for politisk teori og praksis.
