Boken "Disasters and the American State" presenterer en grundig analyse av den føderale regjeringens rolle i forberedelse til katastrofer, der den er formet av ulike hendelser over tid. Forfatterne viser hvordan politikere og byråkrater ofte tar æren for suksessene knyttet til beredskap og respons på kriser, mens de også blir holdt ansvarlige for svikt som ligger utenfor regjeringens kontroll. Gjennom nye intervensjoner har det blitt etablert presedens og skapt organisasjoner og administrativ kultur som har utviklet seg over tid. Dette har ført til at både borgere, politikere og byråkrater i økende grad forventer at staten skal tilby mer sikkerhet mot et bredere spekter av katastrofer. Denne trenden nådde sitt høydepunkt da Federal Emergency Management Agency (FEMA) adopterte ideen om å forberede seg på 'alle typer farer' som sitt mantra. Til tross for den optimistiske retorikken, er det imidlertid et misforhold mellom den føderale regjeringens ambisiøse påstander og de reelle mulighetene den har til å forebygge eller redusere skadene som følge av katastrofer.
