Boken "Doubt in Islamic Law" undersøker et viktig og ofte oversett aspekt av islamsk lov. Den utforsker hvordan middelalderske muslimske jurister håndterte straffesaker som ikke kunne bevises utover enhver tvil. Dette reiser spørsmål ved en populær, men kontroversiell oppfatning av islamsk lov i dag, der det hevdes at islamsk lov er en guddommelig rettstradisjon med lite rom for skjønn eller tvil, særlig innen strafferett. Til tross for den moderne populariteten til denne forestillingen, viser denne boken at den har vært langt utenfor det som var hovedstrømmen av islamsk lov gjennom mesteparten av dens historie. I stedet for å avvise tvil, omfavnet middelalderske muslimske lærde den i stor grad. Faktisk brukte de tvil for å utvide sin egen makt og konstruere islamsk strafferett. Gjennom en grundig analyse av juridiske, historiske og teologiske kilder, samt en rekke illustrative case-studier, viser boken at muslimske jurister utviklet et høyst sofistikert og regulert system for å håndtere islams unike konsept av tvil, som utviklet seg fra det syvende århundre.
