"Drawing Acts" handler om tegning, både som kunstform og som handling. David Rosand tar studiet av tegninger et steg lenger enn den tradisjonelle tilnærmingen som fokuserer på konvensjonell vurdering. Han undersøker betydningen av prosessen bak tegningene, men også meningen bak linjene til den som tegner, samt den rekreative dimensjonen av kritisk respons. Boken belyser tegninger av kjente kunstnere som Leonardo da Vinci, Raphael, Michelangelo, Rembrandt, Piranesi, Tiepolo og Picasso, samtidig som den utforsker både historien og teorien knyttet til dette kunstneriske mediet. Målet med verket er å etablere nye fundament for kritikk og verdsettelse av tegning, som ofte anses som det mest avslørende dokumentet på kunstnerisk kreativitet. Rosand argumenterer for at tegningene gir den mest direkte uttrykk for kunstnerens indre selv.
