Hvorfor utviklet Danmark masseutdanning for alle i 1814, mens Storbritannia først innførte et offentlig skolesystem i 1870 som primært utdannet akademisk begavede? Cathie Jo Martin undersøker hvordan skjønnlitterære forfattere og deres narrativer inspirerte utdanningskampanjer i løpet av det nittende århundre. Danske forfattere så for seg massekskoler som fundamentet for et stort samfunn og økonomisk vekst. Deres beskrivelser forsterket kravet om å utdanne alle mennesker og viste at å forsømme lavkvalifisert ungdom ville kaste bort samfunnets ressurser og true den sosiale sammenhengen. I kontrast framstilte britiske forfattere masseutdanning som en trussel mot sosial stabilitet, lavere arbeid og nasjonal kultur. Deres historier om unge som overvant strukturelle urettferdigheter med individuell vilje gjorde det enklere å skylde på studenter som ikke grep utdanningsmulighetene. Romanen og de tankevekkende perspektivene i "Education for All?" gir et unikt innblikk i historisk politikkutforming ved å benytte et tverrfaglig perspektiv. Denne tittelen er en del av.
