I moderne stater er det vanlig at lovgivning blir raskt aktuert i krisesituasjoner. Den globale responsen på terrorangrepene 11. september 2001 mot USA var intet unntak, og de påfølgende lovgivningene har blitt grundig dokumentert. Det er imidlertid en konstant risiko, understøttet av både historiske og nåtidige hendelser, for at selv de mest velmenende ledere, utstyrt med ekstraordinære fullmakter, kan misbruke disse. Dette fører uunngåelig til en annen vanlig tendens i krisesituasjoner: å påberope loven ikke bare for å styrke statens makt, men også for å begrense den. Kan loven faktisk innsnevre en stat som opererer under unntakstilstand, eller må staten iblant handle utenfor lovens rammer når dens eksistens er truet? Og hvis det er nødvendig å handle utenfor loven, er en slik oppførsel da nødvendigvis skadelig for lovens integritet? Denne samlingen av essays, som befant seg i skjæringspunktet mellom juridisk, politisk og sosial teori og praksis, undersøker lovens evne til å begrense statens makt i krisetider.
