I denne kommentaren til Efeserne utforsker David deSilva Paulus' bidrag til den pågående prosessen med å forme konvertittenes individuelle og kollektive identitet i Kristus. Dette skjer gjennom en feiring av Guds handlinger - både de som har funnet sted, de som pågår nå, og de som vil komme - på vegne av alle som har svart med tillit og troskap til Jesus i hele det østlige romerske imperiet. DeSilva analyserer hvordan Paulus' førsteårhundres publikum i Romersk Asia ville ha forstått og reagert på hans budskap. Han fremhever særlig hvordan Paulus promoverte holdninger, mål og praksiser som ville utgjøre en passende respons på den dyrebare frelsen og den storslåtte skjebnen som tilbys. Diskusjonen hans er dypt forankret i de jødiske og gresk-romerske kontekster som både påvirket Paulus under skriveprosessen, og hans publikum under forvaltningen av hans budskap. DeSilva viser også til relevante poenger for moderne lesere som fortsatt strever med Paulus' visjon for kristen disiplin og menneskelig fellesskap.
