I denne originale og kontroversielle boken argumenterer professor Rawls for at Durkheims verk «The Elementary Forms of Religious Life» er kronen på verket i hans sosiologiske arbeid, og at det siden publiseringen på engelsk i 1915 har blitt konsekvent misforstått. I stedet for å bli betraktet som et verk om primitiv religion eller sosiologisk kunnskap, hevder Rawls at det utgjør et forsøk fra Durkheim på å etablere et unikt epistemologisk grunnlag for studiet av sosiologi og moralske relasjoner. Ved å prioritere sosial praksis over trossystemer og ideer, unngår boken de dilemmaene som ligger i filosofiske tilnærminger til kunnskap og moral, som baserer seg på individualisme og tendensen til å sette trossystemer og ideer over praksis – begge disse tendensene preger vestlig tenkning. Gjennom en grundig tekstlig analyse av hovedverket vil denne boken representere et viktig og originalt bidrag til samtidsdebattene om sosial teori og filosofi.
