Experience and Teleology in Ancient Historiography

Fortidens hendelser blir ofte gjenfortalt gjennom et bakoversku. Historikere står overfor et valg: de kan bruke fordelene ved etterpåklokskap for å gi fortellingene sine et sterkt teleologisk preg, eller de kan forsøke å gjengi fortiden slik den ble opplevd av de historiske aktørene og deres samtidige. Boken "Experience and Teleology in Ancient Historiography" undersøker den grunnleggende spenningen mellom erfaring og teleologi i sentrale verk av gresk og romersk historiefortelling, biografi og selvbiografi. Ved å kombinere teoretiske refleksjoner med nærlesninger, gir den en ny og ofte overraskende vurdering av antikkens historiefortelling, samt en dypere forståelse av forfattere som Thukydides, Tacitus og Augustin. Mens mye av den nyere forskningen har fokusert på hvordan antikke historikere benytter seg av komposisjon for å skape historisk mening, tilbyr "Experience and Teleology in Ancient Historiography" en ny tilnærming til fortellingsform som en måte å forstå tidens kompleksitet.