«Farthest North» ble først utgitt i 1897 og er et omfattende verk i to bind som dokumenterer den polar ekspedisjonen ledet av den norske vitenskapsmannen Fridtjof Nansen (1861–1930). Nansen kom nærmere Nordpolen enn noen tidligere utforsker. Ekspedisjonen begynte om bord på båten Fram, som ble med vilje drevet inn i pakkis utenfor Sibir for å la den drive videre mot nord. Senere måtte Nansen og hans mannskap ta i bruk sleder og kajakker for å fortsette reisen. Det første volumet, som strekker seg over mer enn seks hundre sider, inneholder detaljerte beskrivelser av forberedelsene til ekspedisjonen, utstyret som ble brukt, avskjeden fra Norge, og reisen gjennom Kara-havet. Volumet avsluttes med ekspedisjonens andre høst på isen. Under oppholdet i Arktis fungerte Fram som en oceanografisk, meteorologisk og biologisk lab, og Nansen publiserte etter hvert seks bind med vitenskapelige observasjoner. Nansen ble senere norsk delegat til Folkeforbundet, hvor han ledet humanitære prosjekter, og han er kjent for å ha mottatt Nobels fredspris i 1922, samt for sine bemerkelsesverdige prestasjoner i polarutforskning.
