«Farthest North» er en to-binds verk som først ble utgitt i 1897 og dokumenterer den polar ekspedisjonen ledet av den norske vitenskapsmannen Fridtjof Nansen (1861–1930). Nansen kom nærmere Nordpolen enn noen annen utforsker før ham. Ekskursjonen begynte om bord på skuta Fram, som ble bevisst plassert i pakkisen utenfor Sibir for å drive nordover. Nansen og hans team brukte senere sleder og kajakker for å fortsette reisen. Volum 2 av verket beskriver den krevende ferden over isen, der de la ut med 28 hunder, 3 sleder og 2 kajakker, og avsluttes med en beretning om hjemreisen. Boken inkluderer også kaptein Otto Sverdrups rapport om ekspedisjonen. Fram fungerte ikke bare som et seilskip, men også som et laboratorium under oppholdet i Arktis, og Nansen publiserte i ettertid seks bind med vitenskapelige observasjoner. Utover sine polarprestasjoner ble Nansen en viktig norsk delegat til Folkeforbundet, der han ledet humanitære prosjekter. Han er også kjent for å ha mottatt Nobels fredspris i 1922.
