"Fichtes Grunnlag for Naturrett" (1796/97) er et av de mest innflytelsesrike verkene i den 19. århundres filosofi. Boken ble nøye lest av tenkere som Schelling, Hegel og Marx, og markerte starten på en tradisjon innen tysk filosofi som anser menneskelig subjektivitet som relasjonell og intersubjektiv. Dette innebærer en nødvendighet for anerkjennelse mellom subjektene. I denne samlingen av essays blir de mest sentrale ideene og innovative tankene fra dette lite kjente verket utforsket. Bidragene tar for seg Fichtes syn på frihet, selvbevissthet, tvang, kall, kroppen og menneskerettigheter. Videre presenteres nye analyser av hans rettighetsdeduksjon, hans oppfatninger om samfunnskontrakt og hans argumenter for å skille rett fra moral. Disse essayers dybdegående diskusjoner utvider og beriker eksisterende debatter innen akademisk forskning og åpner nye tankeområder om Fichtes mest varige arbeid innen politisk filosofi. Boken er et uunngåelig arbeid for studenter og forskere innen tysk idealisme og 1800-tallets filosofi.
