Boston Pops Orchestra, grunnlagt i 1885 fra rekken av Boston Symphony Orchestra, var det første orkesteret av sitt slag i USA. Deres oppdrag var å tilby konserter med lett symfonisk musikk. Gjennom årene, spesielt under den femti år lange perioden med sin mest kjente dirigent Arthur Fiedler, ble Pops ansett som det ledende amerikanske orkesteret med fokus på å forene 'kunstmusikk' og 'populærmusikk'. Da Hollywood-komponisten John Williams tok over dirigentrollen i 1980, fremmet han energisk inkluderingen av filmmusikk i repertoaret, noe som førte til en betydelig endring i Fiedlers tilnærming. Denne boken gir en historisk oversikt over den banebrytende rollen Boston Pops hadde under Williams' ledelse, i arbeidet med å legitimere filmmusikk som et levedyktig repertoar for konsertprogrammer. I tillegg inneholder casestudien generelle diskusjoner om estetikken ved filmmusikk i konsertsetting.
