Shakespeares skuespill gir et unikt og krevende materiale for filmskapere. Denne boken utforsker de spesielle kvalitene ved filmens dramatiske språk i tilpasningene av Shakespeares verk, med fokus på fire ulike regissører: Laurence Olivier, Orson Welles, Peter Brook og Akira Kurosawa. Hver av disse regissørene har sin egen unike tilnærming til hvordan Shakespeares klassikere blir representert på film. Davies innleder sin studie med å sammenligne den teatralske og kinospilloverflaten, og viser hvordan de dramatiske ressursene i film i stor grad er romlige. Bokens sentrale kapitler omhandler Laurence Oliviers filmer 'Henry V', 'Hamlet' og 'Richard III', Orson Welles' 'Macbeth', 'Othello' og 'Chimes at Midnight', samt Peter Brooks 'King Lear' og Akira Kurosawas 'Throne of Blood'. Davies gransker de dramatiske utfordringene som oppstår fra de originale skuespillene for filmskaperne, og analyserer hvordan disse filmene har påvirket senere teateroppsetninger.
