Boken "Firearms" tar for seg historien om skytevåpen fra 1100-tallet frem til 1700-tallet, og gir en grundig oversikt over deres utvikling fra oppfinnelsen i Kina til en tid hvor europeiske skytevåpen hadde blitt overlegen. Den utforsker spørsmålet om hvorfor det var europeerne som perfeksjonerte skytevåpenene, til tross for at det var kineserne som først introduserte dem. Gjennom en detaljert analyse av bruken av skytevåpen rundt om i verden, belyser boken de kulturelle og militære forskjellene. Tidlige skytevåpen ble i stor grad brukt innen infanteri og beleiringskrigføring, noe som begrenset deres anvendelse utenfor Europa og Japan. Nomadiske folk fra stepper og ørkener innførte en annen krigføringsstil i Midtøsten, India og Kina, en stil som viste seg å være uforenlig med skytevåpen. Etter hvert som bedre skytevåpen ble utviklet og disse regionene fikk muligheten til å motstå nomadene, førte Japans selvpålagte isolasjon til at Europa stod alene som ledende i design, produksjon og bruk av skytevåpen – noe som har hatt langsiktige konsekvenser som fremdeles merkes i dagens samfunn.
