Denne boken representerer den første grundige studien av mat i klassisk antikken, hvor mat blir betraktet som både et biologisk og et kulturelt fenomen. Forfatterne vurderer variabler som matens mengde, kvalitet og tilgjengelighet, samt sykdommers innvirkning, og konkluderer med en ganske pessimistisk oppfatning. Mat fungerer ikke bare som næringskilde, men også som et symbol som vekker andre grunnleggende menneskelige behov og ønsker, særlig seksualitet. Samtidig har maten en viktig rolle i sosiale og kulturelle sammenhenger, der den kan være både integrerende og splittende. Boken undersøker matforbud i gresk, romersk og jødisk samfunn, samt fordeling av mat innad i familien, og synliggjør de kulturelle og økonomiske motsetningene som mat og spising belyser. Forfatterne trekker på et bredt spekter av både gamle og nyere bevis, fra skriftlige kilder til menneskelige skjelettrester, og kombinerer sammenlignende historiske data fra tidlig moderne tid med litteratur fra samtids samfunn i utvikling, for å gi en omfattende fremstilling av mat i antikken.
