Begrepet Anthropocene har blitt en del av en hegemonisk fortelling som fremstiller 'Mennesket' som den dominerende geologiske kraften i vår tid, med fokus på både ødeleggelsen og redningskraften til industrielle teknologier. Dette verket utvikler en mot-hegemonisk narrativ basert på perspektivet fra jordvaretjenester – eller 'reproduksjonskreftene'. Den fremhever den historiske agenturen til reproduksjons- og selvbergingarbeidere, som gjennom daglige praksiser og organisert politisk handling ivaretar de biophysisk betingelsene for menneskelig reproduksjon, og derfor holder verden i live. Ved å adoptere en narrativ rettferdighetsmetode og plassere feministisk politisk økologi i hjertet av sin kritikk av Anthropocene-fortellingen, gir dette verket et nytt og tidsriktig bidrag til miljøhumaniora.
