Da 'The New Organon' ble utgitt i 1620, i forbindelse med et ambisiøst seksdelt program for vitenskapelig undersøkelse kjent som 'The Great Renewal of Learning', befinner Francis Bacon seg på topp av sin politiske karriere. Hans banebrytende verk søker å gi en formell filosofisk struktur til en ny og raskt fremvoksende eksperimentelt basert vitenskap. Bacon kombinerer teoretisk vitenskapelig epistemologi med eksempler fra anvendt vitenskap, og undersøker fenomener som magnetisme, tyngdekraft og tidevannets bevegelse, samtidig som han forutser senere eksperimentelt arbeid utført av Robert Boyle og andre. Hans arbeider utfordrer hele filosofiens og læringens byggverk fra hans tid, og har etterlatt seg en varig påvirkning på alle påfølgende filosofiske diskusjoner om vitenskapelige metoder. Dette volumet presenterer en ny oversettelse av teksten til moderne engelsk, utført av Michael Silverthorne, samt en introduksjon av Lisa Jardine, som plasserer verket i konteksten av Bacons vitenskapelige og filosofiske aktiviteter.