Friedrich Heinrich Jacobi and the Ends of the Enlightenment

Friedrich Heinrich Jacobi inntok en unik posisjon i den gyldne perioden av intellektuell historie på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Til tross for dette har spennet og stilen i hans tanker, samt deres uttrykk, alltid utgjort tolkningsmessige utfordringer som fortsatt påvirker hans mottakelse i dag. Denne boken gir en grundig innføring og vurdering av Jacobis sentrale rolle i idéhistorien. Den undersøker hvordan han bidro til avviklingen av opplysningstiden gjennom sin kritikk av fornuften, hvordan han påvirket mottakelsen av Kants kritiske filosofi og videreutviklingen av tysk idealisme, samt hans betydning for utviklingen av romantikken og religionen, der han la vekt på følelser. Videre belyser verket hans innflytelse på fremveksten av eksistensialismen. Denne boken fungerer som en autoritativ kilde til en av de viktigste, men ofte undervurderte, skikkelsene i moderne europeisk intellektuell historie og omformulerer vår forståelse av tenkere som Fichte, Hegel og Kierkegaard i lys av hans påvirkning.