Boken "Garments without Guilt?" tar for seg Sri Lankas klesindustri, som har etablert seg som en betydningsfull aktør blant globale aktører, spesielt med sitt løfte om å produsere 'plagg uten skyld'. Forholdene i arbeidslivet er preget av et etisk rammeverk som vektlegger miljøvennlig produksjon og humanitære arbeidsforhold, i kontrast til andre aktører i bransjen. Etter at Sri Lanka gikk gjennom en langvarig etnisk konflikt, har industrien markedsført seg som en aktør som investerer i tidligere krigsområder for å skape arbeidsplasser, uten å reflektere over hvordan denne påstanden om etiske standarder faktisk kan være på prøve. Boken benytter en analytisk tilnærming med røtter i arbeids- og feministiske perspektiver for å undersøke hvordan arbeidskamper siden 1977 har bidratt til motstand mot kapitalistiske prosesser og hvordan denne motstanden fremdeles former industrien på godt og vondt. Gjennom en studie av viktige kontekstuelle hendelser i landets nyere historie, avdekkes de dominerende narrativene som preger sektoren.