I denne boken undersøker Molly Zahn hvordan tidlige jødiske skribenter omarbeidet sine autoritative tradisjoner i prosessen med formidlingen av dem. Dette spenner fra små endringer i forbindelse med avskrivning til helt nye komposisjoner basert på tidligere verk. Forskere har oppdaget spor av omskrivning i en rekke tekstlige kontekster, men Zahns verk er det første som kartlegger manuskripter og oversettelser av bibelske bøker, samt såkalte 'parabibelske' komposisjoner og sektarlitteraturen fra Qumran, i forhold til hverandre. Hun introduserer et nytt og tilpasningsdyktig sett med begreper for å diskutere omskrivning, der bruken av sjanger fungerer som et verktøy for å sammenligne og kontrastere ulike tilfeller. Selv om omskrivning ofte har blitt forstått som et middel for bibelsk tolkning, går Zahn utover denne rammen, og viser at omskrivning var en utbredt tekststrategi i Den andre tempelperiode. Hennes bok bidrar til en ny og kraftfull modell for tidlig jødisk tekstlighet, og kaster lys over den rike og mangfoldige kulturen som frembrakte den.
