Boken "Germany in the High Middle Ages" gir en omfattende og detaljert beskrivelse av livsvilkårene og holdningene til menneskene i perioden fra 1050 til 1200. Med et klart fokus på sentral-Europa, analyserer professor Fuhrmann de grunnleggende politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle endringene som preget denne tiden. Han undersøker den sosiale omstillingen som følge av fremveksten av nye sosiale klasser som ministeriales og borgere. Videre blir den intellektuelle fornyelsen belyst, med særlig vekt på skolastikkens oppblomstring og etableringen av universitetene. Boken tar også for seg nedgangen i makten til de tyske herskerne, noe som resulterte i at imperiet mistet sin posisjon som Europas ledende makt, selv om denne utviklingen ble fulgt av en siste blomstring under Staufen-keiserne, sammen med den ridderkulturen de var nært knyttet til. Gjennom hele verket settes disse endringene i kontrast til samtidige utviklinger i andre deler av Europa, særlig i Frankrike.
