I løpet av våren 2011 brøt det ut en revolusjonær opprør i Syria, som førte til at lokale motstandsgrupper og de nyopprettede institusjonene deres utviklet seg til grunnleggende former for deltakende politikk og servicelevering. Til tross for den kollektive trettheten som har oppstått etter krigene i Afghanistan og Irak, valgte USA og dets allierte å satse på å fremme liberale, demokratiske verdier i lyset av konflikten i Syria. Dette førte til prosjektet om 'god opprørsstyring', som ble den nyeste innsatsen innen vestlig demokrati-påvirkning. Boken tar for seg forskningen knyttet til opprørsstyre ved å vurdere hvordan styringsmyndighet oppstår og utvikles under voldelige konflikter, samt undersøke om spesifikke institusjoner innen opprørsstyre kan utvikles gjennom utenlandsk intervensjon. Ved å gjøre dette, teoriserer boken ikke bare om naturen av autoritær opprørsstyring, men tester også de langvarige prinsippene som har vært grunnleggende for vestlig demokrati-fremming på den internasjonale arena.