Forvaltningen av naturressurser som brukes av mange individer i fellesskap er et stadig viktigere tema for politikere og analytikere. Mens både statsstyring og privatisering av ressurser har blitt foreslått som løsninger, har verken staten eller markedet vist seg å være konsekvent vellykket i å håndtere problemer knyttet til fellesressurser. I "Governing the Commons" kritiserer Elinor Ostrom grunnlagene for politisk analyse relatert til naturressurser, og presenterer et unikt sett med empiriske data som utforsker betingelsene under hvilke problemer knyttet til fellesressurser har blitt løst på en tilfredsstillende eller utilfredsstillende måte. Dr. Ostrom benytter institusjonell analyse for å undersøke forskjellige metoder for styring av fellesressurser, både de som har lykkes og de som har feilet. I motsetning til argumentet om "tragedien for de felles ressursene", viser hun at problemer knyttet til fellesressurser i flere tilfeller kan løses gjennom frivillige organisasjoner, i stedet for gjennom en tvangsmakt. Blant de ulike tilfellene som vurderes, finner vi felles eierskap av beitemarker og skoger, irrigasjonsfellesskap og andre former for vannrettigheter.
