Denne boken undersøker hvordan gjennomsiktighet fungerer i ulike kontekster, og hvorfor den kan være vellykket i én setting, men mislykkes i en annen. Den fremhever betydningen av å forstå samspillet mellom institusjonelle forhold (makronivå), organisert kontekst (mesonivå), og individers atferd (mikronivå). Gjennom en grundig gjennomgang av forskning fra disse perspektivene, viser forfatterne at de store forventningene om økt gjennomsiktighet, som ble fremmet i de første to tiårene av det 21. århundre, ikke alltid har blitt innfridd. For eksempel fører ikke nødvendigvis større gjennomsiktighet til bedre offentlig forvaltning eller høyere tillit til myndighetene. Likevel er gjennomsiktighet fortsatt et kjenneteikn for demokratisk styresett, og boken fremhever blant annet hvordan gjennomsiktighet har vært relativt effektiv i kampen mot korrupsjon i offentlig sektor. Ved å ta et flerlagsperspektiv inn i betraktning, utvikler dette verket også nye retninger for fremtidig forskning.
