Tid er en av de mest essensielle ressursene for utøvelse av makt. Innenfor migrasjonsrett brukes tid som et virkemiddel for å disiplinere og kontrollere tilstedeværelsen av migranter innenfor et bestemt territorium. Dette skjer gjennom et komplisert samspill mellom to overlappende, men motstridende, forståelser av tid – menneskelig tid og klokketid. Boken 'Grasping Legal Time' tar for seg både suksessene og begrensningene ved bruken av tid for å styre migrasjon. Forfatteren peker på hvordan de juridiske aspektene ved tid manifesterer seg i flere tidsrelaterte differensieringer i migrasjonsrett: differensiering basert på temporaritet, frister, kvalifisering av tid og prosessuelle differensieringer. Martijn Stronks argumenterer for at det, skjult i bruken av juridisk tid i migrasjonsretten, finnes et argument for inkludering av migranter basert på deres rett til menneskelig tid. Denne påstanden bygger på den endelige, irreversibele og ustoppelige naturen av menneskelig tid.
