Boken "Greening Democracy" utforsker hvordan kjernekraft ble et sentralt politisk tema som inspirerte til ny demokratisk deltakelse i Vest-Tyskland på 1970-tallet. Gjennom dybdeintervjuer og arkivmateriell fra miljøorganisasjoner og Det grønne partiet, kartlegger boken utviklingen av anti-kjernekraftprotest fra grasrota til nasjonale parlamenter. Den fremhever hvordan bekymringer om spesifikke kjernekraftverk dannet grunnlaget for en omfattende motstandsbevegelse, som først ble tydelig etter at myndighetenes standhaftige støtte til kjernekraft skapte frykt for demokratiets tilstand blant innbyggerne. Overraskende nok begynte mange borgere å tenke på tvers av landegrensene, søkte etter proteststrategier i utlandet, samarbeidet med aktivister fra andre land, og så "Europa" som et mulig middel til å omgå motstridende myndighetspersoner. På dette skjæringspunktet mellom lokal handling og global tenkning, ble anti-kjernekraftprotest grunnlaget for en økende borgerinnsats for selvstyre.
