Denne boken er den mest betydningsfulle utgivelsen om Hegel de siste ti årene. Robert Pippin presenterer en helt ny tolkning av Hegels idealisme, hvor fokus rettes mot Hegels tilegnelse og utvikling av Kants teoretiske prosjekt. Hegel fremstilles ikke som en prekritisk metafysiker eller som en samfunnsteoretiker, men som en kritisk filosof. Pippin tar for seg uenighetene mellom Hegel og Kant, spesielt angående intuitjoner, og viser hvordan disse forskjellene beriker idealistiske argumenter mot empirisme, realisme og naturalisme. Når absolutt idealisme ofte avvises som enten uforståelig eller lite plausibel, gir Pippin en forklaring og forsvar for sin originale fremstilling av den filosofiske grunnen for Hegels påstander om den historiske og sosiale naturen av selvbevissthet, og dermed av kunnskap i seg selv.
