Hermetic Spirituality and the Historical Imagination

I Egypt i løpet av de første århundrene e.Kr. møttes menn og kvinner diskret i hjemmene sine, i templer eller i avsidesliggende steder for å lære en kraftfull praksis for å oppnå åndelig frigjøring. De betraktet seg selv som tilhengere av Hermes Trismegistus, den legendariske mesteren av gammel visdom. Selv om mange av deres skrifter er gått tapt, har de som har overlevd blitt tolket primært som filosofiske avhandlinger om teologiske emner. Wouter J. Hanegraaff utfordrer denne dominerende fortellingen ved å demonstrere at hermetisk litteratur i realiteten handlet om erfaringsbaserte praksiser ment for å lege sjelen fra mental bedrag. Veien til Hermes innebar radikale endringer av bevisstheten, der utøvere hevdet å kunne oppfatte den virkelige naturen av tilværelsen bak det hallusinatoriske sløret av illusjoner. Hanegraaff utforsker hvordan utøverne gjennomgikk et treningsregime som involverte lysende visjoner, eksorsisme, åndelig gjenfødelse, kosmisk bevissthet og forening med den guddommelige skjønnheten.