Tysklands suksess under andre verdenskrig var i stor grad avhengig av landets tankstyrker, men mange av de ledende generalene, med unntak av Heinz Guderian, er stort sett ukjente for allmennheten. I denne biografiske studien undersøker David Stahel fire tyske panserkommandanter som tjenestegjorde på Østfronten, basert på deres upubliserte krigsbrev til konene. Stahel gir en omfattende fremstilling av mennene som førte Hitlers krig i øst, med særlig vekt på de personlige fryktene og offentlige pressene de var underlagt. Studien belyser også deres reaksjoner på de kriminelle aspektene ved krigen samt deres rolle som fremtredende militære ledere ansvarlige for store operasjoner. Selv om fokuset ligger på fire av Tysklands mest betydningsfulle panzer-generaler - Guderian, Hoepner, Reinhardt og Schmidt - gir bevisene fra deres private korrespondanse ny innsikt i de overordnede institusjonelle normene og den kulturelle etosen til Wehrmachts Panzertruppe.
