Menneskelig frelse har vært et sentralt tema i den kristne teologiske debatten helt siden de tidligste århundrene av kristendommen. I denne perioden hevdet noen kristne at fordi hele menneskeheten faller i Adam, må Kristi inkarnasjon, som er den andre Adam, også ha en universell effekt. Ellen Scully presenterer her den første historiske studien av tidlig kristen teologi med fokus på fysisk soteriologi, en logikk der Kristi inkarnasjon har universelle effekter uavhengig av individuell tro eller samtykke. Gjennom en grundig analyse av skrifter fra fremtredende teologer som Athanasius, Hilary av Poitiers, Marius Victorinus, Gregory av Nyssa, Cyril av Alexandria og Maximus Bekjenneren, gir hun en oversikt over den historiske oppkomsten og nedgangen av den teologiske logikken knyttet til fysisk soteriologi. Scully undersøker også hvordan tidlige kristne teologiske debatter om askese og modeller for sjelens tilknytning har ført til en individualisering av kristne frelseshistorier, og hun antyder muligheter for hvordan en moderne tilnærming til dette temaet kan se ut.
