Dette er en innovativ ny historie om sultelindring og humanitært arbeid. Forfatterne anvender en moralsk økonomi-tilnærming for å kaste nytt lys over kreftene og ideene som motiverte og formet humanitær hjelp under den Store Irske Hungersnød, hungersnøden i Sovjet-Russland og Ukraina fra 1921-1922, samt hungersnøden i Etiopia på 1980-tallet. De plasserer disse episodene innenfor en særegen periodisering av humanitært arbeid, som fremhever sammenhengene med politiske og økonomiske regimer: tiden for elitært laissez-faire liberalisme på 1800-tallet som en av ad hoc humanitær innsats; tiden for Taylorisme og masse samfunn fra ca. 1900-1970 som en av organisert humanitær virksomhet; og blandingen av individualiserte post-materialistiske livsstiler og neoliiberal offentlig forvaltning siden 1970, som en av uttrykksfull humanitær innsats. Boken som helhet flytter fokuset i humanitærhistorien fra krisehåndteringens imperativ til de pragmatiske mekanismene for innsamling, hjelpearbeid på bakken, og finansiering.
