Wilhelm von Humboldts klassiske verk om menneskelig språk ble først utgitt i 1836 som en generell innføring til hans tre-binds avhandling om Kawi-språket fra Java. Dette er den endelige oppsummeringen av hans livslange studie av språkets natur, der han utforsker de universelle strukturene av språk og dets forhold til sinnet og kulturen. I tillegg til å være empirisk bredt anlagt, går Humboldt langt utover den indoeuropeiske språkfamilien, og hans analyse forblir en av de mest interessante og betydningsfulle forsøkene på å trekke filosofiske konklusjoner fra komparativ språkvitenskap. Denne utgaven fra 1999 inneholder en oversettelse av Peter Heath, sammen med en introduksjon av Michael Losonsky som setter Humboldts arbeid i sin historiske kontekst og diskuterer dets relevans for moderne arbeider innen filosofi, lingvistikk, kognitiv vitenskap og psykologi.
