Edmund Husserl (1859–1938) er ansett som grunnleggeren av transcendental fenomenologi, en av de betydelige tradisjonene som oppsto i det tyvende århundrets filosofi. I denne boken undersøker Andrea Staiti de dype teoretiske forbindelsene mellom Husserls fenomenologi og de filosofiske debattene i hans tid. Han viser hvordan Husserls tenkning utviklet seg som svar på de motstridende kravene fra nykantianismen og livsfilosofien. Ved å bygge på arbeidet til tenkere som Heinrich Rickert, Wilhelm Dilthey og Georg Simmel, samt Husserls skrifter om natur- og menneskevitenskap som ikke er tilgjengelige i engelsk oversettelse, kaster Staiti lys over et avgjørende kapittel i historien om tyvende århundrets filosofi og beriker vår forståelse av Husserls tanker. Boken vil være av interesse for forskere og studenter som studerer Husserl, fenomenologi, og tyvende århundrets filosofi generelt.
