Boken "Identity, Interest and Action" presenterer en original sammensetning av kulturell og narrativ teori, kombinert med en empirisk studie av identitet og politisk handling. Den leverer en sterk kritikk av rasjonalvalgteorier om handling, samtidig som den tilbyr en løsning på det historiografiske spørsmålet om hvorfor Sverige gikk til krig i 1630. Erik Ringmar argumenterer for at mennesker handler ikke bare ut fra interesser, men også på grunnlag av identitet, og at identitet i realiteten er en mer grunnleggende drivkraft. Gjennom sin alternative, ikke-rasjonelle teori om handling, belyser han den svenske intervensjonen i Tretti-årskrigen som et forsøk fra de svenske lederne på å oppnå anerkjennelse for seg selv og sitt land. I tillegg belyser han betydningen av identitetsspørsmål i studiet av krig, samt de narrative teorienes rolle i samfunnsvitenskapene generelt.
