Sosialitet er et sentralt begrep innen 1700-tallsforskning, men har fremdeles ikke fått en solid plass innen musikkforskning. Mange av de assosiasjonene dette begrepet medfører, passer ikke godt inn i det senere fokus på individuell uttrykk. W. Dean Sutcliffe utfordrer oss til å revurdere de kommunikative rasjonene som ligger til grunn for den instrumentale stilen på slutten av 1700-tallet. Med et atferdsperspektiv deler han sosialitet inn i 'tekniske' og 'affektive' domener, noe som innebærer en nøye oppmerksomhet på både gjentakende musikalske mønstre og de mest fremtredende uttrykksegenskapene i stilen. Boken spenner over et bredt spekter av den instrumentale produksjonen fra perioden, med Haydn som en sentral skikkelse. Nære analyser av ulike verk er integrert i en omfattende vurdering av hvordan denne musikken ble mottatt.
