Internasjonal rett krever at lovligheten av enhver ny våpenutvikling, -kjøp eller -modifikasjon må vurderes før den kan gjennomføres. Boken "International Law and Weapons Review" presenterer den første omfattende og systematiske analysen av lovverket som pålegger slike vurderinger – nemlig artikkel 36 i det tillegget til Genève-konvensjonen fra 1977. Boken, som er støttet av empirisk forskning, undersøker utfordringene som de ansvarlige for våpenvurderinger står overfor når de skal evaluere nye militære teknologier, inkludert autonome våpensystemer og autonome cyberkapabiliteter. Den argumenterer for at artikkel 36 har en tilstrekkelig bredde til å dekke et variert spekter av militære systemer, og gir statene den nødvendige fleksibiliteten til å tilpasse prosessen etter deres organisasjonsbehov. Selv om loven sender et klart signal om at den ikke bare skal følge med på teknologiske fremskritt, men også styre dem, er det imidlertid grenser for hva denne bestemmelsen kan dekke. Disse grensene formes av og defineres gjennom de tolkningene som statene selv foretar.
