Rudolf Carnap (1891–1970) var en av de mest innflytelsesrike filosofene i det tjuende århundre, og bidro sterkt til etableringen av logisk positivisme. Han var en av grunnleggerne av filosofien innen vitenskap, samt en sentral aktør innen semantikk og induktiv logikk. Denne boken samler nye essays skrevet av ledende internasjonale eksperter, og setter Carnap inn i sin filosofiske kontekst. Den utforsker hans tematikker, interesser og de viktigste fasene i hans tankegang. Bidragene vurderer på nytt Carnaps plass i historien om analytisk filosofi, med fokus på hans tilnærming til metafysikk, verdier, politikk, epistemologi og filosofien om vitenskap. Essaysene tar for seg essensielle aspekter av Carnaps modne tanker, inkludert ekspplikasjon, naturalisme og hans forsvar av analytisitet. I tillegg undersøker de de logiske og språklige komponentene i filosofi, samt hvordan disse utviklet seg i forholdet mellom syntaks og semantikk, induksjon og språkplanlegging. Denne tolkningen av Carnaps arbeid vil være opplysende for både nåværende og fremtidig forskning.
