I denne boken gir Daniel Smyth en grundig gjennomgang av Immanuel Kants oppfatning av intuisjon i dens ulike former – guddommelig, mottakelig, sanselig og menneskelig. Kant betrakter sans perceptions som et paradigme for intuisjon, men hevder samtidig at vi kan representere uendeligheter i intuisjon, til tross for den finitte karakteren av sansing. Smyth undersøker denne uortodokse kombinasjonen av forpliktelser og argumenterer for at de ulike egenskapene Kant tillegger intuisjon har som mål å bøte på spesifikke kognitive mangler som oppstår fra vår intellektuelle diskursivitet. Intuisjon fungerer som en kognitiv partner for intellektet, noe som gjør kunnskap mulig. Smyth rekonstruerer Kants oppfatning av intuisjon og dens rolle i hans filosofi om sinnet, epistemologi og matematikkens filosofi. Han viser at Kants oppfatning av sanselighet er like nyskapende og revolusjonerende som hans mye debatterte teori om forståelse.
