I denne boken utforsker Eugene J. Johnson oppfinnelsen av operaen, en bygningstype med betydning over hele verden. Italia la grunnlaget for teaterbygg i den vestlige verden, med arkitektoniske rom som ble utviklet for commedia dell'arte på 1500-tallet, og teatre bygget for å presentere den nye kunstformen opera på 1600-tallet. Her ble det investert enorme summer fra herskere, og ofte utgjorde disse bygningene noen av de mest kostbare kunstneriske prosjektene for den aktuelle prinsen. Operaene emblematiserte en oppblomstring av teateroppfinnelse i scenekunst. Samtidig kunne produksjonene som fant sted innenfor operaens rammer true den sosiale orden, noe som førte til at herskere iblant beordret dem revet. Johnson rekonstruerer operaens historie ved å samle inn bevis fra ulike disipliner, inkludert musikk, kunst, teater og politikk. Han skriver på en engasjerende måte som plasserer operaens historie i en bredere sosial kontekst i tidlig moderne tid.
