Norges 1814-grunnlov er, etter den amerikanske, den eldste som fortsatt er i kraft i verden. Konstitusjonell rettsprøving har vært en del av den norske rettsprosessen gjennom de siste 200 årene. Siden 1990-tallet har Norge også utøvd rettsprøving i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Spørsmålet om rettsprøving av lovgivning kan være kontroversielt; det kan synes udemokratisk når ikke-folkede dommere overprøver populært valgte flertall. Likevel er Norge blant de mest demokratiske landene i verden. Hvordan oppnår Norge balansen mellom demokrati og rettslig tilsyn? Anine Kierulf gir en grundig fremstilling av norsk konstitusjonalisme fra 1814 til dagens dato, sett gjennom debattene og sakene rundt rettsprøving. Denne studien tilfører viktige innsikter i de sosiale og politiske begrunnelsene for en aktiv komponent av rettsprøving i et konstitusjonelt demokrati. Kierulf argumenterer for at den norske modellen for rettsprøving gir et nyttig perspektiv på dikotomien mellom demokratiske prinsipper og rettslig kontroll.