I boken 'Justice in Extreme Cases' utforsker Darryl Robinson forholdet mellom strafferettslig teori og internasjonal strafferett (ICL) og argumenterer for at denne kontakten kan belyse begge retninger. På den ene siden kan strafferettslig teori utfordre og forbedre ICL, samtidig som ICL's unike problemstillinger kan sette spørsmål ved og berike mainstream strafferettslig teori. Robinson foreslår en 'koherentistisk' metode for diskusjoner om prinsipper, rettferdighet og begrunnelse. Denne tilnærmingen anerkjenner at de rådende forståelsene er feilbarlige og er menneskeskapte konstruksjoner avhengig av konteksten. Boken vil være en verdifull ressurs for forskere og jurister innen ICL, samt for akademikere med interesse for strafferettslig teori og rettsfilosofi.