Boken 'Kant and the Claims of Knowledge' presenterer en radikalt ny tilnærming til utviklingen og strukturen av de sentrale argumentene i Kants 'Kritikk av den rene fornuft'. Paul Guyer forsvarer den objektive gyldigheten til kategorier som substans, årsakssammenheng og uavhengig eksistens. Han benytter en dyptgående analyse av historiske kilder fra årene før utgivelsen av 'Kritikken' og i forbindelse med revisjonen av verket, noe som gjør hans perspektiv langt mer omfattende enn andre kommentatorers. Guyer avdekker at det ferdige verket vi kjenner i dag er resultatet av betydelige teoretiske spenninger som kun delvis er blitt løst. Kants opprinnelige plan var å demonstrere gyldigheten av disse kategoriene ved å utnytte det han kalte 'analogier av fremtoning' mellom strukturen av selvkunnskap og vår kunnskap om objekter. Ideen om en selvstendig 'transcendental deduksjon', uavhengig av analysen av nødvendige betingelser for empiriske dommer, oppsto først kort tid før utgivelsen av 'Kritikken' i 1781, noe som fordreide mye av Kants opprinnelige intensjoner.
